DESIGN ♥
I can't handle all the monsters inside me. (ScarsFades)

I can't handle all the monsters inside me.

12.06.2013, kl.00:58 × 3 Kommentarer

Depresjonen min er der forsatt, jeg skjenner den hele tiden. Den kjemper imot meg og vil trekke meg tilbake i mørket, det frister å bli med. Jeg hvet at jeg er svak som tenker slik, men det føles så trygt for meg på grunn av at det er ikke ukjent for meg. Jeg er vandt til å kjempe alene mot stemmene og tankene. Nå har jeg holdt dem vekk så hardt jeg kan så lenge, for din skyld, ikke min. Jeg vil på en måte tilbake til det, jeg savner det.

Jeg hvet det er farlig, men jeg blir sliten av å kjempe imot hele tiden. Uansett hva jeg gjør så går ikke tankene bort, fortiden er der forsatt å det kan ingen endre på. Jeg savner alle de skarpe bladene som jeg brukte mot smerten min, savner følelsen av at jeg sitter der med bladet i hånden og drar den fort over huden, skjenne det svi, biter tennene sammen en kort stund, forsette sånn en stund, helt til jeg er slapp og avslappet, bare se blodet renne nedover huden og smilet kommer tilbake, smil av glede og lettelse.

Nå hvet jeg ikke, nå har jeg så høye smerter inni meg hele tiden, selv når jeg er glad. Jeg trenger virkelig å få det ut før det virkelig kan gå riktig galt. Jeg er heller ikke klar for jobben min, vil bare slutte, jeg sitter hver dag og er redd for en telefon fra dem, jeg vil ikke, klarer ikke... Jeg er svak...

Hele tiden er det noe som påminner meg om fortiden og all smerten, jeg hvet ikke... det er så mye jeg vil få sagt, men alt er bare asdfghjkl ....

Viss dere virkelig lurer på grunnen hvorfor jeg skader meg selv, så jo det er fordi jeg er avhengig. Men aller mest for å få ut monstrene inni meg, jeg får følelsen av at de renner ut sammen med blodet, det er også den eneste måten jeg klarer å stoppe å tenke så mye, å fordi jeg føler lykke av det... det er også en del andre grunner som jeg ikke klarer å forklare.


Karen

12.06.2013 - 03:10

Cuts, cuts.. Hva kan man si...Kjenner meg godt igjen i deg da jeg var på din alder frøken. Jeg har så mange arr på armene at man skal lete godt etter et ferskt sted å kutte. Jeg har vært på flere innleggelser og på sjukehuset flere ganger enn jeg kan telle for å sy. Håper du kommer ut av det. Jeg startet da jeg var 12. Pr dags dato sliter jeg med selvskading fortsatt- i en alder av 25. Så jeg håper du kommer deg ut av det. det er ikke bra.



Psykiisk

12.06.2013 - 09:06

Det er fryktelig vanskelig. Fordi jeg skjønner meg så fryktelig godt på akkurat det der. Bare det at du har klart å holdt deg unna en stund er en utrolig prestasjon. Vit det. Vær stolt over det. Jeg håper får all del at du klarer å unngå selvskadingen... Vet ikke hva mer jeg kan si... *varme klemmer* <3



12.06.2013 - 17:13

Åh, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si.

Jeg sliter også utrolig mye med depresjoner, i en alder av kun 15. Man blir utrolig sliten av å kjempe mot seg selv, det vet jeg, og alle de skarpe gjenstandene blir ikke skarpe lenger. Jeg blir også utrolig glad og lykkelig av å skade meg selv. Jeg smiler fordi det svir så mye. Jeg smiler fordi jeg føler jeg dreper det monsteret inni meg. Men hei, ikke si du er svak, for det er du rett og slett ikke. Jeg var avhengi av kutting i en alder av 12.

Men på et eller annet tidspunkt må man bare slippe fortiden og gå forbi. Den tiden kommer før eller senere.

Selv om alt er mørkt og jævlig nå lover jeg at det blir bedre. Alt blir bedre. Det tar bare litt tid, for alt trenger tid. Og forresten, et lite tips; sett deg mål om å ikke kutte deg mer. Jeg vet det er UTROLIG vanskelig, men prøv. Si til deg selv at du skal klare én uke uten å skade deg selv, og når du har klart det setter du på en uke til. Hvis du virkelig har en trang, ta en rød penn og tegn på de ''kuttene''. Tro meg, det hjelper så utrolig mye. Jeg har vært over en måned kuttefri!!! :-)

Stå på, fine du ♥ Du er utrolig sterk!!



Skriv en kommentar her:



© Designet av Renate Morell

Om meg


Navn: Pastel Candy
Alder: 17år, Bosted: Vassås

Jeg er ei jente som drømmer seg vekk fra virkeligheten, ei som ikke vil se den, fordi den er så vond og jeg er sårbar. Jeg prøver å forstå, men det er noe som ikke stemmer for meg.

hits