DESIGN ♥
ScarsFades -

My past was not perfect

11.04.2013, kl.04:20 × 11 Kommentarer

Hei hei, jeg tenkte å skrive om min fortid, det kommer til å bli vanskelig men jeg skal prøve det beste jeg kan å fortelle om min historie, for jeg føler for at jeg får alt ut nå.

Jeg vokste opp med en mor som var alkoholiker, men hun var verdens beste mor for en datter når hun var edru, men det var bare at når hun ble full så ble hun en helt annen person på en måte, hun var ikke i nærheten å være den snille gode trygge mamma'en min som hun var som edru. Når hun var full så tenkte hun ikke over hva hun sa til noen, hun var veldig spydig og frekk mot meg. Vi kranglet hele tiden når hun var full og hun snakket alltid om at det hadde vært best om hun var død, for hun mente vi fikk det bedre uten henne. Stadig sa hun at jeg kommer til å dø snart uansett, jeg svarte alltid nei, det gjør du ikke! Jeg måtte alltid passe på henne for hun kunne finne på å ta bil nøklene for å prøve å kjøre ut i grøfta, hun brukte også fyrstikker som røyk.. Så jeg måtte alltid passe på henne, for pappa sov for det meste om dagen og jobbet om natten. Desverre visste ikke pappa at hun var sånn mot meg når hun var alene med meg.

Det er en episode som gikk veldig hardt inn på meg som gjør veldig vondt for meg å tenke på, det var en dag pappa og mamma kom for å hente meg etter jeg hadde overnattet hos en av store søsknene mine. Jeg kom inn i bilen og la fort merke til at mamma hadde drekket igjen, jeg skjente jeg ble skuffet og egentlig ikke ville hjem. Men sa ikke noe annet enn at jeg spurte irritert til mamma " Har du drekket igjen nå eller? " Hun sa jo selfølgelig nei..  noe som ikke akkurat var noe nytt. Hun begynnte å spørre masse dumme spørsmål som " dere har vel bare snakket stygt om mamma " og masse sånt .. jeg ble bare mere irritert og svarte " nei, selfølgelig ikke. Vi har faktisk bare snakket positivt om deg ". Hun begynte igjen å snakke om mens pappa kjørte om at det vi hadde hatt det best om hun var død, men plutselig skjedde det som satte seg hardt inn på meg. Mens pappa kjørte bilen, så åpnet mamma bildøren og skulle til å hoppe ut, men pappa fikk akkurat tak i henne og dro hun inn, han stoppet bilen. Jeg stivnet helt og tårene begynte å trille nedover skinne mine, jeg klarte ikke å se mer på mamma den kjøreturen.

259911_486439888071133_1589314552_n_large

Når jeg gikk i andre klasse ble jeg seksuelt missbrukt av en venn av meg. Jeg hadde blitt med han hjem, jeg hadde vært hos han mange ganger før, men denne gangen når jeg kom inn på rommet hans låste han døren og ba meg om å kle av meg. Jeg nektet og sa jeg ville hjem, men han presset meg.. så det endte med ja.. men heldigvis for siden vi begge var små så skjønte han ikke helt hvordan det skulle gjøres så han fikk den ikke inn i meg. Men uansett dette satt seg ganske hardt inni meg. For jeg måtte forsatt kle av meg helt og han lå jo oppå meg... jeg husker ett par dager seinere kom jeg gråtende til mamma og pappa og fortalte alt som skjedde, det eneste jeg sa anderledes var at jeg sa til dem at jeg hadde på trusa, men det hadde jeg jo ikke, men turte ikke å si det. Han fikk dermed etter det aldri lov til å komme til meg mer.

I 6-7 klasse begynte den aller værte mobbingen. Jeg ble truet om jeg ble sett i sentrum igjen så skulle jeg få bank, folk lagde stygge rykter om meg sånn at jeg ble problem barnet balndt foreldrene, stadig sendte folk en gjeng etter meg for å banke meg, hadde dårlige venner, folk misbrukte meg, ble mobbet av læreren min og mer er det..

I 6klasse fikk vi en ny lærer som virket helt grei, men han viste en helt annen siden av seg når jeg begynte i 7.klasse. Jeg stolte virkelig på meg og fortalte han til og med angående at mamma var alkoholiker. Men etter hvert syntes jeg han ble skummel siden han begynte å gi meg komplimanger, blunket til meg og prate med meg hele tiden. Jeg hvet ikke helt men det var noe som ikke stemte, så jeg sa ifra til mamma og pappa og de pratet til han. Etter det hatet han meg, jeg ble kastet ut av timen og fikk 2-3 klasse bøker for han mente jeg ikke var god nok, selv om jeg var på samma nivå som de andre. Han ga meg også en bok som jeg måtte skrive om alt jeg spiste hver dag, siden han fant ut om spise forstyrrelsene mine, Jeg spiste jo så lite at jeg sleit med å stå oppreist og jeg veide bare 36kg. Han anmeldte meg også til barnevernet.

Så når vi var på leirskole med klassen så kuttet jeg meg '' noe jeg begynnte med i 6.klasse " det var ingen som brydde seg, for jeg var jo taperen, det var da spiseforstyrrelsene begynte for alvor mer og mer. Det var jo en gang nå vi var på båtur og det var iskaldt og på vei tilbake gråt jeg for jeg var så kald at fingrene mine begynte å bli blåe, men når vi kom fram så tok læreren min tak i meg og skjelte meg ut og sa jeg måtte kjerpe meg. Han tokk meg meg inn på der jentene holder til og ba meg om å kle av meg foran han, jeg nektet og skreik til han, han ba jentene om å begynne å kle av meg, men da klikket det for meg så jeg skreik til dem alle sammen, han gikk og jentene holdt seg unna. Iløpet av en av neste dagene fersket han meg i å kutte meg selv, han grep tak i meg og tok med meg til jente hytten igjen, han ba alle jentene om å komme seg ut, når de hadde gjort det tok han tak i begge armene og satte meg ned i senge kanten, jeg skjente jeg var livredd. Han skjeftet på meg og sa at mamma og pappa ikke brydde seg om meg og at han skulle å andmeldt meg til barnevernet for lenge siden og sa at mamma og pappa ikke ville ha noe med meg og gjøre og sånn..

Heldigvis endte det jo til slutt med at barnevernet skjønte at vi ikke løy også endte det med at han læreren ikke fikk lov til å være i nærheten en gang.

Når jeg begynte på undomskolen trodde jeg alt skulle bli bra og det var det helt i begynnelsen, helt til jeg ble sammen med en idiot som misbrukte meg, jeg var sammen med han i nesten 1år. Han var ikke rektig i hodet for å si det sånn syns nå jeg da.. Han seksuelt misbrukte meg hele tiden, presset meg til ting jeg ikke ville men heldigvis var jeg sterk nok til å si nei til sex, noe han selvfølgelig ble veldig sur for men jeg klarte å være sterk nok til å si nei til det ivertfall. Men det var så mye annet han klarte å presse meg til... Han visste meg ofte porno bilder av andre jenter og snakket om hvor deilige de var og trykket meg lengre ned. Han sa alltid at det er ingen andre gutter som ville vært sammen med deg og han flørtet med andre jenter. Han sa til og med en gang at viss en hadde tenkt å skyte meg i nærheten av bilen hans så ville han heller reddet bilen en meg for den var mye viktigere.

Men heldigvis møtte jeg en gutt i 8.klasse mens jeg var sammen med den andre idioten. Han hjalp meg vekk fra han dritten og klarte å få meg til å spise igjen og han fikk meg til å få mer selvtillit.

Men jeg ble forsatt mobbet i hele ungdoms skolen, alt ble mye værre faktisk.. rykter, alene, gjenger som kom for å banke meg og sånn.. Mamma fikk en periode der hun drakk mye mer, så jeg knakk ofte sammen på skolen .. da ble jeg mobbet for å være sutre unge.. en dag taklet jeg det bare ikke mer og alt datt ut av meg en dag når hun ene læreren spurte meg hva som var i veien. Vi tokk etter hvert kontakt med barnevernet og mamma klarte faktisk og slutte å drikke etter hvert, men så skjedde det at mamma fikk kreft.

I begynnelsen gikk mamma bare med ett stort plaster på ryggen, hun ville ikke si hva det var for noe. Men jeg skjønte siden da at det var noe galt. Etter hvert fikk vi vi vite at hun hadde fått kreft etter dette gikk alt så veldig fort... jeg gikk i 10.klasse. Mamma gikk igjennom masse tester og det tokk lang tid før hun fikk noe som helst svar. Men etter hvert så begynte de med strålebehandling. Med tiden som gikk ble mamma dårligere og dårligere. Hun hadde kreft overalt. hodet, magen, armer, bein og ja overalt. Vi fikk vite etterhvert at mamma ikke hadde lenge igjen, noe jeg ikke hadde lyst til å tro på selv om jeg var forberedt på å få dette svaret. Mamma bestemte seg å være hjemme den siste tiden. Hun var i mye smerter hele tiden og fikk masse morfin for å lindre det. Mamma ble svakere og svakere, etter hvert kunne hun ikke gå lengre, hun måtte sitte i rullestol, men etter hvert kunne hun ikke det heller...

Jeg husker godt den dagen hun gikk bort. 7.mars 2012. Jeg var på vei til skolen, noe jeg ikke egentlig ikke var klar for, men jeg taklet ikke så mye da.. det skjedde så mye på den dagen.. jeg er ikke klar enda for å snakke om det her. Men jeg husker når jeg så henne ligge der i sengen, hun så neste lykkelig ut noe som var lenge siden jeg hadde sett henne være. Hun lå der i sengen akkurat som om hun sov helt uten smerter mere. Jeg klarte ikke å gråte en gang, alt bare stoppet opp for meg.. Jeg ringte etter hvert kjæresten min, han ville ikke tro meg med en gang, men da det gikk opp for han så kom han så fort han kunne. Hele familien var samlet..

Flere uker var jeg helt borte på en måte, jeg følte meg tom og livløs. Depresjonen min ble mye verre etter dette, for jeg har alltid slitet med depresjon og angst, men det var mamma som alltid hjalp meg og jeg snakket med om det var noe. Alt ble mye værre etter som tiden gikk.. Jeg husker nesten ingenting av skolen etter det, det er på en måte et stort tomt mellomrom der..

Nå sitter jeg her.. sliter ennå med angst, depresjon, selvskading, seperasjons angst, PTSD... det er så mye som har skjedd, alt for mye. Grunnen til at jeg ser det negative i alt nesten og er mye redd er på grunn av mamma, det er sånn jeg ble lært å være og jeg prøver det beste jeg kan for å lære meg å tenke på en ny måte.. det er hardt, men jeg prøver det beste jeg kan, hva mer kan jeg gjøre? Jeg har idag klart 8 dager uten å skade meg selv! Noe som er ett stort framskritt for meg.

Men nå hvet dere min historie..

yeah.. this is me… my body.. my scars..

Det siste gif'en er meg..

11 Kommentarer

Om meg


Navn: Pastel Candy
Alder: 17år, Bosted: Vassås

Jeg er ei jente som drømmer seg vekk fra virkeligheten, ei som ikke vil se den, fordi den er så vond og jeg er sårbar. Jeg prøver å forstå, men det er noe som ikke stemmer for meg.

hits